Romanipe er klar for trinn 2 i Somcuta Mica sommeren og høsten 2013

Romanipe har avsluttet vår andre forberedende reise til Somcuta Mica. Trinn 2 i vårt økoprosjekt i romlandsbyen skal foregå utover sommeren og høsten 2013. Denne gangen var vi ti hektiske dager i landsbyen og brikkene begynner å falle på plass. Vi har fått rumenske samarbeidspartnere som kommer til å bli viktige for den videre utviklingen av økoprosjektet.

Permakultur i Somcuta Mica

Tudor Petrutiu blir en av de viktigste for å utvikle prosjektet i miljøriktig retning. Han er medlem av Asociate Romana de Permacultura som utvikler og sprer permakulturløsninger for dyrking av mat, oppvarming av hus etc. Hans organisasjon kommer til å ha workshops i Somcuta Mica for å bevisstgjøre landsbyboerne i retning av grønne og bærekraftige løsninger. Nå har også det lokale landbruksdepartementet vist interesse for det vi er ferd med å sette i gang med i Somcuta Mica. Tudor Petrutiu kommer til å samarbeide med rumenske lokale myndigheter for å gjøre Somcuta Mica til et eksempel på et mykt samarbeid mellom romfolk, rumenere og utlendinger.

The team

Keramikk-prosjekt i Somcuta Mica

Daniel Les, en meget anerkjent keramiker fra området, skal utvikle keramikkproduksjon i landsbyen. For 150 år siden flyttet fem brødre av Lakatos-familien hit, de tilhørte klanen Karamidar som var eksperter i å lage murstein. Det utviklet seg til et bra samarbeid med rumenerne i området og mange av husene i Somcuta Mare er laget av murstein som ble produsert i Somcuta Mica. Somcuta Mica hviler på steingodsleire av beste kvalitet, og flere av husene har stått siden Lakatos brødrene først leverte mursteinene. Etter kommunismens fall har produksjonen av kvalitetsmurstein opphørt. Kull er blitt for dyrt og det produseres billig fabrikkmurstein av dårlig kvalitet som folk nå bruker. Daniel Les vil arbeide med å opprettholde tradisjoner i tillegg til å få landsbyboerne til å utvikle mulighetene i landsbyen.

Levente Lakatos, faren til Tudor Lakatos, skal lage mursteinen til keramikkovnen på tradisjonelt vis. Han er en av de eldste i landsbyen og skal undervise de unge i hvordan Karamidar laget murstein. Dette er en utdødd tradisjon som vi nå vekker til live igjen. Dog med en viktig oppdatering. Tradisjonelt har mursteinen blitt brent med fossilt kull, men man kan også bruke tørr ved. Det er både rimeligere og karbonnøytralt men krever to års tørketid. For å få ting i gang vil vi ta oss råd til å kjøpe inn ferdig tørket ved og en moderne fuktighetsmåler for kontroll. Både lokalt og nasjonalt TV kommer til å lage reportasjer om produksjonen av klassiske Karamidar murstein.

Glimt fra Somcuta Mica

Analfabetisme og fattigdom

I Somcuta Mica blir vi utsatt for problemstillinger vi ikke er vant til. De fleste voksne her er analfabeter. Vi ser ingen som leser aviser, aviser brukes til å fyre opp i ovnen. Tudor Lakatos er lærer på landsbyens barne- og ungdomsskole og sier at kun ca 65 % av barna lærer å lese og skrive i løpet av grunnskolen. Ingen enkel sak for Tudor å undervise barna i lesing og skriving når de er omgitt av voksne som ikke ser meningen i å lære å skrive eller lese. Det blir nok lenge til man ser folk lese bøker her.

En annen sak er fattigdommen og den er i mange tilfeller ekstrem. Her finnes det familier som ikke har råd til å kjøpe salt eller andre basiske ting. Såpe, tannkrem, vaskepulver og annet er nesten like dyrt som i Norge. Jeg så en kvinne som vasket sin sønn med vaskepulver istedenfor vanlig såpe, dette fordi vaskepulveret var eneste såpen de hadde hatt råd til å kjøpe. Vår "grønne rumener", Tudor Petrutiu har kontakter som kan arrangere workhops i å lage organisk såpe av naturlige råvarer. Dermed kan også avfallsvann benyttes til vanning og dette kan bli en liten revolusjon i Somcuta Mica.

Avling av kaniner i Somcuta Mica

De fattigste i Somcuta Mica lever nesten som i en krigssituasjon. Hver eneste dag er uviss, morgendagen er det ikke tid til å tenke på. Mat, brensel, vann og helt basiske ting er en evig kamp. Men hva gjorde vi i Norge under krigen? Vi avlet kaniner for mat. Så nå har vi satt i gang kanindrift i landsbyen. Vi begynner med 8, men som alle vet de formerer de seg raskt. Dette kan i løpet av relativt kort tid bli et godt mattilskudd for flere familier i landsbyen.

ASSOC, The Non-governmental Professional Social Work Association

Assoc, en landsomfattende hjelpeorganisasjon i Romania, kommer tungt inn i prosjektet og tar noen byrder av våre skuldre. Vi regner med et fruktbart samarbeid med Assoc som imponerer oss i forhold til hva de gjør for barn og fattige romfolk i Romania. I første omgang skal de bygge et verksted for produksjon av kurver, sopelimer og annet håndverk som bedrives i landsbyen. Romanipe håper på å utvikle produkter som kan være aktuelle for det Skandinavisk markedet. Eksempelvis sykkelkurver, dekorative kildesorteringssystemer i flettede kurver etc. Produksjon av skinnprodukter i kaninskinn kan også bli aktuelt, mulighetene er mange.

En lekeplass for barna i landsbyen skal settes opp i løpet av sommeren. Klatrestativer, husker og annet som er gøy for unger skal bygges med naturlige materialer, et samarbeid mellom en rumensk snekker og ungdommene i landsbyen.

Da Romanipe skulle tilbake til Norge reiste vi sammen med Tudor, Andrea og deres to døtre Ranya og Elvisa. Våre gode romvenner skulle på turné for å synge, spille og danse i Hamar, Harpefoss og Porsgrunn. Hyggelig å reise i samlet tropp til flyet som gikk fra Budapest flyplass, fem – seks timers kjøretur fra Somcuta Mica.

Tudor Lakatos er vår viktigste samarbeidspartner i Somcuta Mica. Som lærer i landsbyens skole, artist og engelsktalende er han den beste ambassadør vi kunne funnet for rroma i Romania. I Norge promoterer han romkultur på sitt beste, hans trupp fremstår som en dansende blomsterbukett med sigøynere.

Sommeren 2014 inviterer vi til en liten festival med musikk, keramikkworkshop og annet i Somcuta Mica. Vi håper på å tiltrekke oss folk med ”grønne ideer” og praktisk håndlag. Følg med på vår hjemmeside Romanipe.no

Tudor etablerer nå en NGO med navnet Veste Rroma, hans organisasjon blir nærmeste samarbeidspartner med Romanipe i den videre utviklingen av økoprosjektet i Somcuta Mica.

Nå ser vi frem til å sette i gang med trinn 2 i vårt økoprosjekt og regner med å være tilbake i Somcuta Mica i løpet av juni og være aktive utover sommeren og høsten 2013. Oppdateringer kommer på Romanipe.no
 

Romanipes første forespørsel om økonomisk støtte

En brønn for livet

Så langt har vår virksomhet i Somcuta Mica vært finansiert fra egne lommer, men vi er nå kommet til et punkt hvor vi trenger litt hjelp utenifra. Det første prosjektet vi går ut og søker støtte til er etablering av en brønn på Romanipes seks mål store eiendom. Her skal det settes i gang permakulturprosjekter og dyrking av mat, men til dette trenger vi pålitelig tilgang til vann. I Somcuta Mica finnes det bare en brønn landsbyboerne kan benytte og den ligger en halv kilometer fra Romanipes land. Den offentlige vannforsyningen til Somcuta Mica er kostbar og stenges ofte. Dette er uholdbart både for landsbyboerne og prosjektene Romanipe ønsker å utvikle. Kostnadene for boring av brønn og pumpesystemer er beregnet til ca 25.000 kr.

Landsbyens eneste brønn

Romanipe er godt i gang med å etablere samarbeide med rumenske organisasjoner innen både humanitært arbeide og permakultur, så fremtidige prosjekter vil delvis finansieres gjennom dem. Brønnprosjektet vil være en viktig katalysator for dette samarbeidet, så vi vil sette stor pris på alle bidrag.

Bidrag bes settes inn på kontonummer 1503 19 12609. Romanipe garanterer at alle bidrag til boring av brønn går uavkortet til dette formålet.