Romanipe i Somcuta Mica september 2013

Romanipe er tilbake etter vår 4. arbeidsreise til Somcuta Mica. Vi var der tre uker i september, og planlegger neste reise allerede i midten av november.

I september fikk vi besøk fra Sverige. Tre unge menn kom i en stor kassevogn fylt til randen med klær og annet som kan komme de fattige landsbyboerne til nytte. På taket hadde de stablet 26 sykler som skulle deles ut i Somcuta Mica. Dette høres jo enkelt og bra ut, men det skaper ringvirkninger.

Syklene vår svenske venner hadde med seg var samlet inn i Sverige. Noen var gitt som gaver , andre var vraka sykler som ennå var mulig å bruke.  Hos oss i den rike verden er en sykkel en selvfølge. I Somcuta Mica er en sykkel noe man kan drømme om hele livet, men aldri se drømmen gå i oppfyllelse.

Tudor Lakatos, som er vår hovedkontakt i landsbyen, er lærer i barne- og ungdomsskolen i Somcuta Mica. Han prøver etter beste evne å lokke de unge inn i den moderne verden. Et rombarn uten leseferdigheter og grunnutdannelse blir lett en ny kriminell og et nytt offer for rumenske fengsler. Der er rundt 80 % av de innsatte romfolk og de representerer ca 10 % av befolkningen. Akkurat som i USA, hvor de tidligere afroamerikanske slaver er overrepresentert blant innsatte. Romfolket hadde slavestatus i Romania frem til 1865.

Tilbake til syklene. Det ble kaos rundt bilen da de ble lesset av. Folk kom fra alle kanter, noen sykler forsvant. De fleste syklene måtte repareres og settes i stand. Romanipe har laget et sykkelverksted som ble brukt til dette.

Tudor bestemte at studentene som har gått videre fra landsbyens skole og går på gymnasiet 5 km unna skal få syklene. De må gå langt hver dag og han ønsker å inspirere dem.

De tre som kom fra Sverige var Elias, Joe og Jules. Elias eier bilen, en ominnredet varevogn som er blitt til en fet bobil. Han er en aksjonsmann og kan sveise blant masse andre ferdigheter. Joe er opptatt av permakultur, dyrking av grønnsaker diverse annet som kan komme landsbyen godt til nytte.

Første planen som skal ut i livet er å konstruere et drivhus av materialer landsbybefolkningen selv har tilgang til. Skjelettet til drivhuset blir laget av piletrær eller hasseltrær som det finnes mengder av i skogene i nærheten av landsbyen. Plasten som dekker skjelettet er det eneste som koster hard cash. Romanipe tilbyr landsbyboere som lager skjeletter å dekke 75 % av hva plasten koster.

Romanipe har investert i 6 mål som ligger i landsbyen. Vi har oppført et halmhus som skal fungere for hele landsbyen. Dette blir et flerbruks hus, men ikke et bolighus. Dette er noe nytt for landsbyen. Tudor skal blant annet arrangere noe han kaller ”Second Chance” der. Det er undervisning av de analfabete foreldrene til elevene i skolen.

Huset er ikke helt ferdig for bruk ennå. I november arrangerer Romanipe en workshop med 6 eller 8 ungdommer for å innrede halmhuset med hyller, bord, stoler etc. I løpet av workshopen skal de unge lære å bruke sirkelsager og annet utstyr vi har kjøpt inn. Juels vår gode snekkervenn og permakulturmann fra Sverige skal lede workshopen.

Jules har også med seg tegninger av ”Rocket stoves”. Dette er en ovn som ble utviklet i Afrika på grunn av skogmangel, ofte måtte kvinnene gå over 20 km for å finne brensel. Rocket stove bruker 20 % ved i forhold til å varme opp vann og mat over åpen ild. Den virker effektivt selvom man bruker små kvister og annet som er enkelt å finne.

Romfolkets håndverkstradisjoner kan guides til å lage Grønne produkter, som f. eks. ”Rocket Stoves”. I november skal vi ha møter med Gabor-klanen som er de beste blikkenslagere. De har allerede laget en rocket stove, nå skal vi forbedre og videreutvikle samarbeidet. Vi skal også møte Coldarar-klanen, disse er eksperter i å arbeide med kopper. Vi vil i samarbeid med disse dyktige håndverkerne utvikle en håndfull ”grønne” produkter som skal promoteres gjennom nettstedet: gypsysolutions.org.

I september lagde Romanipe lekeplass til barna i landsbyen. De kom løpende til og lekte før vi var ferdige. Barna er fremtiden og dem er det mange av i Somcuta Mica. På Romanipes område skal det lages store drivhus som vi håper kan bli drevet i som en skolehage. Med enkle grep kan Somcuta Mica bli et bærekraftig samfunn og samtidig beholde fler generasjons boliger. Landsbyen er oversiktlig med sine 1200 innbyggere. Tudor har en viktig posisjon som landsbyens eneste lærer med rombakgrunn. Han har nå stiftet Veste Rroma, en NGO som samarbeider med Romanipe for videre utvikling av Somcuta Mica.