Somcuta Mica - Første trinn…

Vi er tilbake i Norge etter 3 intense uker i romlandsbyen Somcuta Mica, nordvest i Romania. Første trinn av vårt samarbeidsprosjekt med landsbybeboerne er fullført. Sammen har vi oppført det første selvbærende hus av halm i Romania. En liten sensasjon som ble viet hele 8 minutters sending på rumensk TV. : http://maramures.transilvania-tv.ro/case-ecologice-construite-pe-bani-de-tigari-video/89006

Dette er en landsby vi har hatt kontakt med siden 2003. Egentlig heter landsbyen Somcuta Mare, det samme som den rumenske Somcuta Mare som ligger 2 kilometer unna, men vi kaller vår romlandsby for Somcuta Mica. Mare betyr stor, Mica betyr liten. Somcuta Mica ligger som en rromsatellitt utenfor Somcuta Mare hvor det bor ca 7000 rumenere. I Somcuta Mica bor det ca 1000 romfolk.

For nærmere 150 år siden kom det fire Lakatos brødre hit og etablerte den første rom-bosetting i området. Landsbyen ligger på leiregrunn. Ikke på en hvilken som helst leire, men steingodsleire av beste kvalitet. Romklanen som bor her har først og fremst vært produsenter av håndlagde murstein, enten brent eller soltørket, dernest har de vært musikere. Som ellers i Romania er de også sesongarbeidere for rumenske bønder i området.

Den lokale leiren er en ressurs Romanipe planlegger å videreutvikle ved å bygge keramikkovner for produksjon av gulvfliser, kopper og kar. I første rekke for landsbyen og det lokale markedet. Vi planlegger også workshops med erfarne keramikere for å utvikle talenter som vi vet finnes blant de unge i landsbyen.

Vår hovedkontakt i Somcuta Mica er Tudor Lakatos som er artist og lærer på landsbyens skole. Han underviser i romfolkets historie og romfolkets språk, romani. Under artistnavnet Elvis Rromano er Tudor landskjent i Romania. Spesielt for sine oversettelser av Elvis-sanger til romani. Det viktigste er dog hans posisjon i Somcuta Mica.

Tudor anser utdannelse som svært viktig for de unges fremtid. De fleste barna i landsbyen lærer å lese og skrive og det er et håp at vårt prosjekt kan være med på å inspirere til å skape nye arbeidsplasser. Etter tv-dekningen om halmhuset kom det rumenere på besøk som er meget interessert i å få bygget hus av halm. De kom til våre romvenner i Somcuta Mica som gjennom byggingen av det første halmhuset har lært nok til å sette opp det neste på egenhånd. Halmhus er relativt enkle å bygge hvis man skjønner prinsippene. Vi er på nett med Somcuta Mica og mye kan kommuniseres den veien hvis det dukker opp spørsmål eller problemer. Bygging av halmhus kan utvikle seg til å bli nye arbeidsplasser i landsbyen.

Vi var fire stykker som reiste for Romanipe.no. Eirik Gram Frank fra Hurdal Økolandsby, vår visjonære mesen Bror Westblad som har investert i 6 mål og støttet første trinn i prosessen, Elisabeth Reiremo som er tømrer fra Trondheim og Harald Medbøe, grunnleggeren av Romanipe.no

Eirik lærte våre romvenner kunsten å bygge hus av halm. De har aldri sett et hus bygget av halm før. Det første huset er et selvbærende halmhus uten reisverk. Det er 7 halmballer høyt, rommer 1 og en halv etasje og har 60 m2 grunnflate. Eirik Gram Franck brenner for dette prosjektet og deler villig sin viten med landsbyboerne. Halmhus er en rimelig og effektiv byggemetode hvor man bruker naturmaterialer og byggemetoden er såpass enkel at mye kan gjøres ved egen innsats. Ett av hovedproblemene med et slikt prosjekt i en romlandsby er at folk er lutfattige her. Det første huset blir bygget på grunnmur med stein og sement, dette vil bli for dyrt for de fleste. Med tiden skal vi lage fundamenter av hva de selv kan finne i landsbyen. Hele Somcuta Mica ligger på den fineste steingodsleire, vi skal finne ut hvordan denne leiren kan brukes som fundament til fremtidige hus.

Huset ferdig

Vårt prosjekt i Somcuta Mica er et samarbeid mellom nordmenn, landsbybeboerne og rumenere i nærområdet. Halmballene kjøpte vi av en lokal bonde som følger interessert med på prosjektet, han blir vår samarbeidspartner i fremtiden. Vi har også meget godt samarbeid med et lokalt sagbruk hvor vi får gode avtaler for kjøp av materialer. Vi har også fått kontakt med unge rumenere som jobber med permakulturløsninger. Akkurat nå oppfører de et såkalt jordhus, hardstappet jord i sekker som bygges opp som en iglo. Til vårt første halmhus har de sagt seg villige til å bygge et fyringssystem basert på ”rocket stove” prinsippet.

Huset vi bygger blir et hus for hele landsbyen. Det vil bestå av en systue og kjøkken drevet av landsbyens kvinner. I tillegg blir det et lite kontor hvor legen som kommer hit en gang i uken kan bruke til konsultasjoner. En gang i måneden kommer postmannen hit med trygder, dette skal også kontoret brukes til. Nå deles trygdene ut hos en rumener som har butikk. Han lar folk krite og når trygden kommer er pengene allerede brukt opp. Trygd høres jo bra ut, men en barnetrygd i Romania er på ca 10 euro i måneden, ikke mye å skryte av. Alle andre trygder er blitt kuttet med 15%, så folk sliter med å få endene til å møtes.

Verkstedet

Elisabeth Reiremo ledet arbeidet med å sette opp et verksted som blant annet skal brukes som sykkelverksted. Romanipe.no utstyrte verkstedet med det som trengs av verktøy. I Norge finnes det mengder med gode sykler som ikke brukes. Meningen er å sende sykler til Somcuta Mica som kan fikses opp og selges på det lokale markedet. Sykler begynner å bli populært i Romania, men det selges for det meste ”kinasykler” av dårlig kvalitet. Brukte sykler fra Norge er av vesentlig bedre kvalitet og dette kan også bli en ny inntektskilde for de unge i Somcuta Mica.

Bror bygget et elektronisk verksted og lærer opp de unge i hvordan man kan reparere datamaskiner og annet elektronisk utstyr. Når han er i Norge kan opplæringen skje gjennom Skype, verden begynner å funke. Han utstyrte også flere datamaskiner med engelskkurs som de unge benytter flittig. Engelsk er et ”must” for å kunne benytte internett og en stor fordel når landsbyen får besøk av utlendinger.

Undervisning i engelsk via data

Romanipe.no har visjoner for fremtiden i Somcuta Mica og ser i lange perspektiver. Et kulturproblem er at romfolket ikke tror på morgendagen og vil som oftest glemme gårsdagen. Dagen i dag går med til å skaffe mat, vann og varme. Det blir lett en del misforståelser og kulturkollisjoner, men vi kom oss gjennom første økt uten for store problemer og planlegger å sette i gang neste trinn våren 2013.

Når vi returnerer og fortsetter vårt samarbeid med Somcuta Mica skal vi vise landsbyboerne hvordan man bygger ”tree bogs”. Mange av utedoene i Somcuta Mica er under en hver kritikk, det virker som de ikke bryr seg eller ikke vet hvordan man faktisk kan lage en utedo som fungerer med mindre stank og insekter. ”Tree bogs” er enkle å bygge og vi regner med at landsbyboerne selv bygger dem når de ser hvor enkelt det kan gjøres. Rundt doen dyrker man piletrær som næres av doens innhold. Disse piletrærne vokser raskt og kan beskjæres og brukes som ved eller man kan flette kurver av kvistene. En Tree bog er et meget godt eksempel på permakultur, et samarbeid med naturen.

90 % av romfolket er uten fast arbeid, så noe av det viktigste er å skape et levebrød for dyktige romhåndverkere. Romanipe ser muligheten for å skape et marked i Norge for forskjellige håndverksprodukter produsert i Somcuta Mica og andre steder i Romania. Det er mange dyktige kvinner og menn som fletter kurver i landsbyen. De lager en tradisjonell type kurv som selges på markedet i Somcuta Mare. Vi fikk laget prototyper på sykkelkurver som vi skal presentere på det norske markedet. Modellen er en mindre utgave av kurvene de allerede lager. Prototypene vi tok med hjem er ment å være eksempler og vi vil med tiden skreddersy produkter i samarbeid med forhandlere her til lands. Mange av de håndlagde produktene som er på det norske markedet importeres fra Kina eller Afrika. Ut fra de undersøkelser Romanipe har gjort er produkter laget av romfolk i Romania både konkurransedyktige på pris og kvalitet. I Somcuta Mica finnes det ekspertise innen de fleste håndverk, og vi ser stort potensiale for å kunne skreddersy produkter for det norske markedet.

Vi også har kontakt med andre klaner som er spesialister på andre områder. Gabor-klanen regnes for eksempel som de beste blikkenslagere i Romania. Våre Gabor kontakter holder til i Brasov, midt i Transylvania, ca 500 km fra Somcuta Mica. På vår forrige reise laget de en prototype av en såkalt jetovn (rocket stove). Dette er en type ovn som bruker 20 % brensel for oppvarming i forhold åpen ild. Da Matei Gabor skulle lage prototypen var han meget skeptisk til konstruksjonen, men etter to dager leverte han en prototype som imponerte ham kraftig da han så hvordan den virket. I samarbeid med Matei Gabor har Romanipe planer om forskjellige grønne løsninger når det gjelder ovner, solfangere og annet hvor blikkenslagerarbeid kan benyttes. I Romania er det kort vei fra å ha en idé til å få den produsert. De forskjelligste håndverksteknikker er enkelt og rimelig tilgjengelig. I Transilvanias tidligere hovedstad Sibiu har vi også kontakt med Coldarar-klanen som er eksperter på kopperarbeid. Disse skal vi også utvikle produkter sammen med.

Romanipe´s prosjekt i Somcuta Mica har gode muligheter til å lykkes, men de første fasene krever tett oppfølging. Foreløpig har dette prosjektet vært støttet av private midler, og vi er åpne for donasjoner fra private som ser prosjektets muligheter. Etter hvert vil vi søke støtte via statlige eller andre offisielle kanaler.

Vår erfaring med direkte bistand til romfolket i Somcuta Mica er at vi kan få gjort svært mye for beskjedne midler. Ta gjerne kontakt med Romanipe hvis du har noe å bidra med, enten økonomisk eller praktisk. Noe av det viktigste er å få til en transportlinje, 2 til 4 ganger i året. Fra Norge fraktes det kasserte sykler, varmtvannskolber og annet fullt brukelig utstyr. Fra Somcuta Mica returnerer bilen med produkter laget av håndverkerne i Somcuta Mica, slik som sykkelkurver, håndlagde naturfargede ullpledd og annet. Produktmangfoldet vil utvikles etter hvert som prosjektet skrider frem. Forretningsidéen er et non-profit system hvor alt overskudd går til videre drift og oppfølging av økoprosjektet i Somcuta Mica.

 
Reisen tur retur Romania begynte og ble avsluttet behagelig med Kielfergen. Colorline sponset overfarten, en støtte Romanipe setter umåtlig stor pris på.