Reisen til Somcuta Mica februar - mars 2013

Jeg er på en elleve døgns reise i Somcuta Mica for å forberede trinn 2 i Romanipe’s økoprosjekt i rromlandsbyen Somcuta Mica. Første trinn ble gjort sommeren 2012 og resulterte blant annet i byggingen av det første selvbærende halmhuset i Romania. Dette fikk omfattende dekning i lokalt og riksdekkende TV. En reportasje på hele 8 minutter ble sendt på nasjonalt TV. Romanipe.no satte også opp verksteder og annet, les mer om dette i Somcuta Mica - Første trinn.

De fire Lakatos-brødrene som etablerte rromlandsbyen for over 100 år siden visste hva de så etter, godt vann og god leire. Landsbyen har begge deler. Det går gjetord om leiren i Somcuta Mica, den er den beste i området. Lakatos-brødrene tilhørte Karamidar klanen, disse var eksperter på leire og lagde murstein. Rromfolket hadde en rekke forskjellige klaner som var mestere i forskjellige typer håndverk, tilsammen kunne de skape hva et samfunn trenger. Dessverre er disse håndverkstradisjonene truet av den moderne verden, men vi tror og håper at vi kan guide forskjellige rromklaner til å bruke sitt håndverk til å lage grønne produkter. Det skal produseres forskjellige typer solfangere og ”rocket stoves”, dette arbeidet er allerede i gang og vil bli beskrevet på vår hjemmeside når vi har flere eksempler å vise til.

På grunn av at Somcuta Mica ligger på den beste steingodsleire vil vi nå innlede et samarbeid med den anerkjente keramikeren Daniel Les, den beste keramikeren i området. Daniel er en ressurs på mange områder og liker godt våre planer. Han syntes det lille rommet i halmhuset er et bra sted å sette opp første keramikkverksted. Dan ser for seg workshops i keramikk i fremtiden, han går helhjertet inn i dette og vil ikke kreve mye.

Keramikkovnene skal ikke bare brukes til å brenne keramikk, men også til oppvarming av vann etc. I første omgang skal det produseres takstein og fliser for å gjøre landsbyboerne selvforsynt med varer de vanligvis ikke har råd til å kjøpe. Hjelp til selvhjelp. Denne prosessen vil få landsbyboerne til å bli stolte over hvor de bor. Det er et vell av potensiale her som de må læres opp til å se. På grunn av fattigdommen klarer de ikke å legge planer for fremtiden. Hver dag går med til å skaffe mat, brennsel og vann, det er et evig slit. Det oppstår lett kulturkonflikter mellom oss som har planer for fremtiden og landsbyboerne som ikke tror på morgendagen, for dem er det kun dagen i dag som gjelder. Vi er tålmodige og merker at de sakte, men sikkert kommer oss i møte.

Foreløpig har vårt økoprosjekt blitt finansiert av vår mesen Bror Westblad, men nå ser det ut til at det kommer inn andre som kan dele byrden. Vi har hatt møter med Assoc, en rumensk hjelpeorganisasjon, som vil samarbeide med oss. Dette er i sin spede begynnelse, oppdateringer om samarbeidet vil publiseres på Romanipe´s hjemmeside når noe konkret skjer.

Eksempel på keramikk

For Romanipe.no er det viktig å få til et samarbeid mellom landsbyboerne i Somcuta Mica og lokale rumenere. Da vi bygget halmhuset fikk vi god hjelp av en lokal storbonde og nå begynner vi et samarbeid med en lokal gjeter. Romanipe har investert i tre sauer og tre lam med tanke på sauedrift i landsbyen. Dyreholdet i rromlandsbyer er ofte tarvelig. Griser står i trange mørke skur uten mulighet til å bevege seg. De fores og fores for å bli store så raskt som mulig, men lykkelige er de ikke. Gjeteren hjelper til med å lage en innhegning og lærer opp de som skal ta seg av sauene. Julian, som hjelper til med hugging av ved og lignende, skal sammen med sin far ha hovedansvaret for sauedriften. Hans far har erfaring med sauehold.

Flott sauerase

Romanipe er i ferd med å introdusere permakultur i Somcuta Mica. Permakultur er en bevegelse med opphav i Østerrike og Australia. Bevegelsen jobber for å fremme mer bærekraftige og langsiktige menneskelige bosetninger. Dette er prinsipper vi har lyst til å innføre i Somcuta Mica.

Ett eksempel: hvis man har lyst til å dyrke kan man via flyttbare griseinnhegninger få grisene til å gjøre grovarbeidet med å fjerne røtter og renske opp. Når grisene har gjort grovjobben kan høns gjøre resten, så blir jordstykket klart for dyrking av grønnsaker. Tradisjonelt har ikke rromfolket vært jordbrukere, de har vært på reisefot, men nå er de blitt bofaste. Det tar det tid å venne seg til, men nå begynner det å gå opp for dem.

I trinn 2 vil vi også introdusere ”tree bogs” en utedo omkranset av piletrær som næres av doens innhold. Dette er en permakulturell måte å bygge en utedo på, et samarbeid med naturen. Piletrærne vokser raskt og kan brukes til brensel eller til å lage kurver av, dette er også et håndverk som bedrives i landsbyen. Kurvmannen George Haika blir en viktig samarbeidspartner i ”tree bog” prosjektet. For å få til dette må vi bygge et eksempel på en ”tre bog” og involvere landsbyboerne så de ser hvor bra dette systemet er. Utedoene i Somcuta Mica er under en hver kritikk, det virker som om de ikke bryr seg, men kanskje det atter en gang er fattigdom som ligger under. All tid går med på dekke de mest primære behov.

Opprydding av søppel

Dessverre skjemmes Somcuta Mica av mye plastavfall som skjærer i øynene. Romanipe satte i gang noen ungdommer som ryddet opp det grøvste i løpet av to korte dager, det hjalp betraktelig og landsbyboerne berømmet innsatsen. Tudor har lyst til å bruke elevene på skolen til lignende prosjekter. Kompostbinger kommer vi også til å sette opp. Innsamling av kompost og rydding av søppel i fellesområdene vil være med på å bevisstgjøre landsbyboerne og engasjere dem i å gjøre Somcuta Mica vakrere.

Dette toktet nærmer seg slutten, jeg reiser hjemover i overmorgen. I dag tidlig var vi på møte hos juridisk rådgiver på Assoc. Hun hjelper Tudor med å registrere en NGO organisasjon i Somcuta Mica, navnet er ikke klart ennå, men dette blir vår hovedsamarbeidspartner i Somcuta Mica. Assoc er også interessert i gjøre noe i rromlandsbyen. De vil skape arbeidsplasser, tiden vil vise hva de får til. Uansett blir eiendommen vi har investert i et område for å skape eksempler på grønne løsninger. Et samarbeid mellom Romanipe.no og Assoc vil åpne flere dører for oss når det gjelder å utvikle vår plan.

Senere i dag kommer vår keramiker Dan på besøk. Nå setter vi i gang Levente, Tudors far, for å brenne murstein som skal brukes til å bygge den første keramikkovnen på vårt landområde. Tidligere brukte Karamidar klanen ofte kull når de brant murstein, men kvaliteten på kullet man får kjøpt nå for tiden har ikke god nok kvalitet og dyrt er det også. Levente skal gjøre det med tørr ved, vi ser frem til å se den gamle mesteren i arbeid. Møtet mellom ham og Dan skal blir et hyggelig møte, atter en gang et positivt samarbeid mellom rrom og rumenere.

Levante og Dan

Hjemreisen ligger foran meg. Den begynner med minibuss fra Baia Mare til Budapest flyplass, en fem timers reise som stort sett går gjennom et flatt og kjedelig landskap. Jeg er heldig og får baksetet for meg selv, det er deilig å strekke seg ut og tenke tilbake på døgnene i Somcuta Mica. Mange dører er i ferd med å åpne seg, vi har flere samarbeidsprosjekter med lokale rumenere, dette går i riktig retning.